Sibirkattens historie og standard

Sibirkatt er en skogkatt som har levd og formert seg i Russlands skoger, på samme måte som Norsk Skogkatt har her i Norge.

For de uinnvidde kan de to rasene se ganske like ut, men Sibirkatten har et utseende som bærer preg av at den er tilpasset et ennå røffere klima.

Den har en kompakt kropp og en semi-lang pels med overpels som kjennes litt stri og oljete ut ved berøring, dette for å beskytte mot regn og ekstrem kulde.

For å hindre varmetap har den ganske små ører, og mellom potene har den hårtufser.

Sibirkatten er en relativ ny katterase. Organisert avl startet i St. Petersburg i 1987.

I det russiske folks bevissthet har katten imidlertid eksistert mye lenger enn det.

Det verserer mange myter og historier rundt dens opphav, og hvordan den fikk navnet Sibirkatt.

En av historiene går ut på at den opprinnelig stammer fra den Sibirske taigaen (det skogkledd område før tundraen). Historien sier videre at den spesielle pelsen har utviklet seg på grunn av klimaet i Sibir. Kritikere av denne teorien mener derimot at kattene ikke ville ha overlevd i Sibirs røffe klima.

Det vi vet er at den har vært tilstede i det tidligere Russland i lang tid. I historiske kilder finner man henvisninger til store, langhårete katter fra de østre delene av landet fra så langt tilbake som for tusen år siden.

Etter at Glasnost og Berlinmurens fall var et faktum, kom det etterhvert Sibirkatter til Vest-Europa. I 1997 ble den godkjent som rase i den europeiske rasekattforbundet FIFé.

I 2001 kom den første fertile Sibirkatten til Norge. Katten kom fra Sverige, og var en hunnkatt ved navn S*Knjaze Arina Krasa.

Da rasen først ble kjent her til lands, var det mye snakk om at katte-allergikere ville tåle den. Dessverre var ikke dette den fulle sannhet, men det har vist seg at mange som reagerer på andre katter tåler Sibirkatten godt.

Flere Sibirkatt-eiere tilbyr interesserte å komme på besøk, slik at man kan få testet om man tåler rasen. Informasjon om slik testhjem finner du blant annet hos SiV, Sibirkattens venner.

Utseende og standard

Sibirkattene er medium store, kompakte i kroppen og med runde former.

Generelt

Størrelse: Medium til stor. Hunnkatten er ofte mindre enn hannkatten

Hode

Form: Litt lengre enn det er bredt, massivt, men med myke runde linjer
Panne: Bred, lett avrundet
Kinnben: Velutviklet
Nese: Medium lang, bred. I profil skal katten ha en svak buktning, men ingen stopp.
Hake: Skal være lett vikende. Dette gjør at i profil har katten en myk kurve fra øvre delen av nesen.

Ører

Form: Medium størrelse, god åpning i basen, tuppene er avrundet. Godt med pels foran åpningen og tufser på toppen.
Plassering: Bred øreplassering. Ørene skal  peke svakt fremover.

Øyne

Form: Store, lett ovale. Noe skråstilte og med god bredde i mellom.
Farge: Alle farger er tillatt, uavhengig av pelsfarge. Klare farger er å foretrekke.

Kropp

Struktur: Kraftig kroppsbygning og muskuløs. Kraftig nakke, bred over brystet. Kroppen skal gi et rektangulært uttrykk.
Ben: Kraftige, av medium høyde for å forme en rektangulær kropp.
Poter: Store og runde, godt med tufser mellom tærne.
Hale: Medium lang, tykk, med rund tupp. Dekkes med tykk pels fra alle sider, hvor ingen av hårene henger nedover.

Pels

Struktur: Semi-langhåret, godt utviklet, meget tett, underpelsen skal ikke ligge flatt, overpelsen skal være vannavstøtende. Pelsen er noe hard/stri  å ta på. Sommerpelsen er betraktelig kortere enn vinterpelsen. Vinterpelsen skal ha en godt utviklet krage, og ”bukser” på bakbena.

Farge: Alle farger er tillat, inkludert farger med hvitt. Unntak er colorpoint, sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Alle mengder med hvitt er tillatt. For eksempel hvit bliss, hvit medaljong, hvitt bryst, hvitt på magen, hvite poter etc.

Kilder:
Sibirkattens Venner / Den Norske Sibirkatt / Rasekatter.no